- Nærmest normalt å oppleve hets

Intervju med Nina Rossing

Etter en fotballkamp der Anja må dele ut rødt kort til vinnerlagets store stjerne, våkner hun til trusler og netthets. Brått overskygges skole, fotball og forelskelser av kampen for å stå imot trakasseringen. Anja nekter å la seg knekke, og sammen med venninnene legger hun en plan for å få kontrollen tilbake. Men alt endrer seg da truslene tar en enda mer brutal vending.

#Kampklar er en skremmende aktuell roman som viser deg sosiale mediers mørke sider. Det er også en historie om vennskapets makt, mot og viljen til ikke å forbli et offer.

 

#Kampklar  er en skremmende aktuell roman som viser deg sosiale mediers mørke sider. Det er også en historie om vennskapets makt, mot og viljen til ikke å forbli et offer..   LES MER

#Kampklar er en skremmende aktuell roman som viser deg sosiale mediers mørke sider. Det er også en historie om vennskapets makt, mot og viljen til ikke å forbli et offer.. LES MER

Hvordan fikk du ideen til denne romanen?
Høsten 2016 kom jeg tilfeldigvis kom over en reportasje i Aftenposten om noen dommerjenter i Oslo som ble utsatt for grov hets under fotballkamper. Jeg ble ganske overrasket og opprørt over saken, og lurte på om det faktisk kunne være tilfelle at foreldre, trenere og spillere oppførte seg slik mot dommere. Jeg søkte litt mer, og fant ganske mange saker som dreide seg om åpenlys seksuell trakassering av jenter på områder der man skulle tro det hersket fellesskap, lagånd og likestilling. Jeg satte meg ned og skrev første kapittel av #Kampklar noen få dager etterpå. Tittelen hadde jeg klar med én gang, og jeg var ganske sint og skuffa, i grunnen, der jeg hamret løs på tastaturet. Historien utviklet seg raskt derfra; slutten visste jeg allerede mens jeg skrev på de første kapitlene, og jeg hadde en tydelig tanke om hvem Anja var fra første stund. Arbeidet med å få ferdig et komplett manus som jeg syntes var godt nok til å sende inn til forlag tok ganske lang tid, men jeg hadde et tydelig mål hele veien.

Jeg ble ganske overrasket og opprørt over saken, og lurte på om det faktisk kunne være tilfelle at foreldre, trenere og spillere oppførte seg slik mot dommere

 Du jobber til vanlig som lærer på en videregående skole. Hvilke erfaringer fra lærerjobben har du tatt med deg inn i skrivingen og romanen?

 Jeg får et godt innblikk i hva som foregår blant ungdom når jeg jobber i videregående skole. Det er som oftest kjempefint å se dem bli voksne, men jeg får også innsikt i mørkere sider ved livene deres.

Noen ganger begrenser det meg som forfatter å være så tett på unge mennesker som opplever mange fæle ting, for jeg kan ikke bryte tillitsbåndet mellom meg som lærer og elevene ved å bruke historiene deres direkte i bøkene mine. Et par ganger har virkeligheten tatt igjen det jeg skriver også, og jeg har faktisk vært nødt til å endre hendelser jeg har funnet på fordi jeg plutselig har fått vite at en elev har opplevd nøyaktig det samme. Nå gjaldt ikke det #Kampklar, men det kunne fort vært tilfelle med flere hendelser i den boka også. Det forteller meg jo at det jeg skriver om er svært aktuelt og virkelighetsnært. Det er dessverre veldig mange elever som utsettes for mobbing og uthenging i sosiale medier. Jeg provoseres av at det nærmest kan oppleves som normalt å oppleve hets. Heldigvis er det flere og flere som sier fra, men opplevelsen av hets er uansett svært negativ og ødeleggende for de fleste. Selv om alle er fullstendig klar over at det er galt å henge ut andre, så skjer det likevel, gang på gang. Det er en utvikling vi ikke kan godta.

Et par ganger har virkeligheten tatt igjen det jeg skriver også, og jeg har faktisk vært nødt til å endre hendelser jeg har funnet på fordi jeg plutselig har fått vite at en elev har opplevd nøyaktig det samme.

Ellers mener jeg bestemt at det å lese skjønnlitteratur er nyttig for å forstå mer av verden og seg selv. Jeg ønsker jo at flest mulig skal lese #Kampklar og tenke at dette er noe de kan relatere seg til. Jeg har kanskje ikke så lyst til at de skal kjenne seg igjen, men samtidig vet jeg jo at det nok vil være tilfelle for mange. Det er både fint og litt skremmende på samme tid. Jeg håper boka mi vil kunne utgjøre en forskjell for noen.

Hvor realistisk vil du si at Anjas historie er?

Jeg synes jeg leser saker som har med hets å gjøre hver eneste uke. Det synes jeg er trist og provoserende. Omtalen av boka sier jo at den er ‘skremmende aktuell’, og det er helt sant. Anjas historie er manges historie, slik jeg opplever det. Men ikke alle gjør som Anja og står opp mot hetsen, og en av tankene med boka er å vise hvor vanskelig det er å stå i den stormen. Hva koster det, og hva står man igjen med?

Omtalen av boka sier jo at den er ‘skremmende aktuell’, og det er helt sant. Anjas historie er manges historie, slik jeg opplever det.

Anja er tidligere fotballspiller og nå fotballdommer. Hvilket forhold har du selv til fotball?

Jeg har knapt sett en fotballkamp siden jeg satt klistret til skjermen under VM i 1994! Nå overdriver jeg nok litt, men ikke mye. Jeg følger litt med på resultatlister i inn- og utland, skummer overskrifter i avisene og leser av og til reportasjer, og jeg har en viss oversikt over en del spillere, men jeg ser ikke på fotball lenger. Jeg spilte fotball i to år på videregående, etter å ha holdt på med håndball i en del år. Fotballaget mitt trengte flere spillere og jeg trengte trening, så jeg ble med en klassevenninne på laget hennes da hun foreslo det. Jeg var en utrolig dårlig spiller, med null ballfølelse og kontroll, men sosialt sett var det ganske gøy. Vi tapte alle kampene jeg spilte i de to årene. Ja, det er helt sant! Vi kjørte Trøndelag rundt i all slags vær for å tape tosifret hver gang. Jeg tror det verste tapet var 28-0! Og jeg spilte i forsvar…

Forholdet mellom Anja og venninnene Iris og Leila er avgjørende i romanen. Hvorfor ønsket du å gi så mye plass til vennskapet mellom jentene?

Fordi det er lettere å takle motgang hvis du betror deg til noen om hva som er vanskelig, og hvis du har folk rundt deg som støtter deg. Ofte er det en del fokus på uvennskap og intriger mellom jenter i tenårene, så jeg ville vise den fine siden ved vennskap og sterke bånd i stedet. Det var ganske viktig for meg at det ikke skulle bli noen konflikter mellom Anja og venninnene, men at de står samlet mot fienden og at venninnene beskytter Anja og er med på å bygge henne opp når hun trenger det. Vennskapet deres styrkes av prøvelsene heller enn å svekkes, og det tror jeg gjelder for mange vennskap.

Hvilken rolle spiller sosiale medier i #Kampklar?

Sosiale medier er nok en slags fiende i boka, som ofte skaper ubalanse og usikkerhet. Samtidig gir de også kontroll og selvfølelse. Sosiale medier er både gode og onde samtidig, ødeleggende og styrkende, og det er det spennende å utforske. Sånn sett er slutten i boka, epilogen som heter #Etterpå, ganske bittersøt og urovekkende, for til tross for håp og optimisme er det de negative sidene ved sosiale medier som trer tydeligst fram.

Sosiale medier er både gode og onde samtidig, ødeleggende og styrkende, og det er det spennende å utforske.

Det finnes flere voksne i romanen, både noen som støtter og noen ikke helt skjønner alvoret. En av dem Anja er nærmest, er Birger, som står bak dommerprosjektet. Hva slags type er han -og hvordan endres Anjas forhold til han seg gjennom det hun opplever?

Birger er en idealist som oppriktig mener at likestilling er selvsagt, og han jobber målrettet for at jenter skal ha lyst til å dømme fotballkamper. Han er en god fyr, med andre ord. Men når hetsen mot Anja tar av, da viker han unna i stedet for å ta det nødvendige oppgjøret. Den skuffelsen Anja føler når Birger ikke forstår alvoret, er det nok mange som har kjent på. Voksenpersonen som man tror skal rydde opp, avfeier det som har skjedd, og nedturen blir enorm for den som ikke blir tatt på alvor. I Anjas tilfelle blir skuffelsen opplevd som et svik, og hun mister mye respekt for Birger. Jeg synes også han er ganske representativ for mange voksnes manglende innsikt i ungdomskultur og hvordan sosiale medier fungerer. Han havner bakpå i utviklingen, og da mister han også autoritet når det gjelder.

#Kampklar har et alvorlig tema, men det er likevel håp og optimisme i boken. Fortell om hvordan du jobbet med dette. Hvilke valg har du tatt underveis?

Akkurat i denne boka var det kjempeviktig for meg at Anja funderer mye på hvordan hun skal reagere på det som skjer med henne, hvordan hun faktisk reagerer, og at hun ikke er alene med alle tankene sine. Det er, tror jeg, nesten umulig for meg å skrive en bok med ungdom som målgruppe uten å gi leserne en følelse av håp eller optimisme. En viktig del av jobben min som lærer er å gi elevene verktøy for å klare seg her i livet, og da vil jeg ikke ha et handlingsforløp der hovedpersonen ikke greier å takle noe forferdelig som har skjedd. Nei, det greier jeg ikke. Som forfatter kan jeg velge hvilken som helst vei, men som lærer kan jeg ikke det. Jeg vil heller vise at det går an å komme seg gjennom vanskelige opplevelser, selv om det kommer oppturer og nedturer som forvirrer og kompliserer. Det kan kanskje virke litt naivt å si at ‘det går nok bra til slutt’, men det er jo sånn det er for de fleste av oss.

Det er, tror jeg, nesten umulig for meg å skrive en bok med ungdom som målgruppe uten å gi leserne en følelse av håp eller optimisme.

Du har gitt ut tre «Young adult (YA)»-romaner på engelsk før. Hva er grunnen til at du har skrevet bøker på engelsk – og nå debuterer på norsk?

Jeg ble vant til å skrive på engelsk da jeg studerte i Irland, så da jeg etter hvert begynte å gjøre alvor av forfatterdrømmen min, oppdaget jeg at det var mye lettere å få kontakt med andre forfatterspirer på engelske skriveforum på nett. Da ble det naturlig å skrive ideene mine på engelsk fra starten av, og prøve å få utgitt noe på engelsk. Å oversette mellom norsk og engelsk syntes jeg ikke fungerte noe særlig, så jeg skrev på andre manus på norsk samtidig. Etter en stund fikk jeg napp hos et lite forlag i USA. Forlagsbransjen i USA er forøvrig beinhard, og det er veldig mange små forlag som gir ut bøker som bare drukner i mengden. Mine gjorde definitivt det! Man bør ha en litterær agent som selger inn manuset ditt til et av de store forlagene. Det kan ta mange år å skaffe seg en agent, og det å få en agent er ingen garanti for noen utgivelse. Jeg skaffet meg aldri agent, men det lille forlaget ga meg i det minste et lite forskudd på royalty. Dessverre hadde de så å si null promotering, og forsto nok ikke YA-markedet helt, så etter hvert ba jeg om å få tilbake rettighetene til bøkene, og så tok jeg dem bare av markedet. Nå ligger de i dvale på laptopen min, og der kan det godt være de blir liggende også. Nå fokuserer jeg bare på å skrive på norsk, og har mange ideer - men selvsagt aldri nok tid til alle!

Hva skriver du på nå?

Jeg jobber med to ulike manus til ungdomsbøker. Det er ikke oppfølgere til #Kampklar, men det ene foregår også i Trondheim og har et tema som er beslektet med #Kampklar. Begge handler om det å stå overfor utfordringer, om å måtte ta vanskelige valg, og om relasjoner til andre. Så får vi se om det blir bøker av dem en dag!

nina rossing2.png

Nina Rossing (f. 1976) jobber til daglig som lektor på en videregående skole i Trondheim, der hun underviser i engelsk, norsk og historie. Hun har gitt ut tre YA-romaner på engelsk. #Kampklar er hennes første bok på norsk.