I Jøden og jorden dokumenterer forfatter Ingeborg Solbrekken forfølgelsen av den jødiske gårdbrukeren Hans Salomon og hans familie, fra 1939 til i dag. Boken viser i all sin gru at antisemittismen i Norge ikke opphørte med Hitler og Quislings fall. Den rystende historien har opprørt leserne og begeistret kritikerne og førsteopplaget av boken er allerede utsolgt.
Hvordan kom du over denne historien første gang?
I 2018 ga jeg ut boken Gestapos mest ettersøkte nordmenn, om den kommunistledete motstandsbevegelsen under krigen. Sentralledelsen og store deler av deres illegale presseapparat flyktet fra Gestapos rassiaer til fjellbygder i Valdres, høsten 1942. De hadde et omfattende etterretningsapparat, med spioner i alle bygder som sendte rapporter til ledelsen gjennom kurerer. I deres etterlatte arkiv kom jeg over en rapport om at det bodde en jødisk mann på et gårdsbruk i Vang. Han hadde hatt motstandsfolk boende hos seg og var ellers mye på farten. Dette gjorde meg nysgjerrig.
“Norske bankers medvirkning til tyverier av bittesmå sparebeløp som tilhørte jødiske barn, har gjort et uutslettelig inntrykk på meg.”
Ingeborg Solbrekkens bok Jøden og jorden er rystende lesning som viser at antisemittismen i Norge ikke opphørte med Hitler og Quislings fall.
Foto: Thomas Brun/NTB
Familien Salomon hadde en drøm om Fjell-Norge. Hva vil du si om denne drømmen?
De var friluftsmennesker og hadde et romantisk forhold til norsk natur fra barnsben av. I årene før krigen trodde de at naturskjønne fjellbygder i Hallingdal og Valdres skulle beskytte dem fra nazismen og jødeforfølgelse, at de kunne overleve krigen om de bodde der. Det var kanskje naivt tenkt, men flyttingen ble også drevet frem av et desperat ønske om å komme vekk fra tilintetgjørelsen som var under oppseiling i Mellom-Europa.
Den lokale sparebanken nektet innsyn i hva banken gjorde med Salomons midler under krigen. Hvordan kunne de komme unna med det?
Bankene kan unndra slik informasjon ved å vise til Finansforetaksloven. Ran av over tusen jødiske bo, i tillegg til flere tusen flyktningebo, er vernet av denne loven. Finanstilsynet har tolket loven slik at den gir den Likvidasjonsstyret for jødiske formuer og døde bobestyrere som er dømt for landssvik og tyveri, større beskyttelse enn hva ansatte i offentlig sektor har i dag. Norske bankers medvirkning til tyverier av bittesmå sparebeløp som tilhørte jødiske barn, har gjort et uutslettelig inntrykk på meg.
“I årene før krigen trodde de at naturskjønne fjellbygder i Hallingdal og Valdres skulle beskytte dem fra nazismen og jødeforfølgelse, at de kunne overleve krigen om de bodde der.”
Forfatteren mener det er viktig å skrive om de norske nazistenes virke under krigen, ikke bare de tyske..
Foto: Thomas Brun/NTB
Hva overrasket deg mest under arbeidet med denne boken? Var det bygdefolk før og under krigen – eller var det bankens oppførsel i dag?
Enkelte bygdefolks oppførsel, både før, under og etter krigen, og at Vang kommune tvang Salomon til å selge gården etter krigen overrasket meg. Men det gjorde også Valdres Sparebank og finans-Norges opptreden overfor Salomon og hans barn. Det ser jeg på nærmest som en re-traumatisering av familien, en gjentagelse av krigens overgrep.
Det er ikke skrevet mange slike historier om norsk antisemittisme, selv om vi vet at det var utbredt i Norge før tyskerne kom. Har du noen tanker om det?
Vi har lagt ansvaret for jødeforfølgelsen på den tyske okkupasjonsmakten, med NS og Quisling som medløpere. Men kreftene som spiller seg ut i Vang, blant folk som aldri hadde sett en jøde og aldri hadde hørt begrepet antisemittisme, er del av et større bilde. Bøndene og deres kultur var en organisk enhet med sterke bånd til jorden, denne jordmakten er juridisk forankret i ætt og odel i Norge. Frykten for fremmede/jødiske jordeiere var mer eller mindre integrert i dette samfunnets normsett. Her ble jøden et truende fremmedelement, lenge før nazismen.
“Hva mener historikerne om at så mange bøker unnviker å skrive om norske nazisters virke i kommunene under krigen? Har ikke slike bevisste utelatelser bidratt til historieforfalskning?”
Er det ennå uoppklarte sider som du håper kan belyses i denne saken?
Jeg skulle gjerne sett en debatt rundt legitimiteten av Vang kommune og Landbrukskontorets tvangsavståelsesprosess mot Salomon etter krigen. Hadde de rett til å frata ham gården? Var det rimelig, historien tatt i betraktning? Hva mener jurister og historikere om dette? Generelt: Hva mener historikerne om at så mange bøker unnviker å skrive om norske nazisters virke i kommunene under krigen? Har ikke slike bevisste utelatelser bidratt til historieforfalskning?
Ingeborg Solbrekken (f. 1961) er sakprosaforfatter og dramatiker. Hennes biografiske verk om Kirsten Flagstad er blitt mye omtalt og er oversatt til flere språk. Hun har også forsket på utenomrettslige sider ved oppgjøret etter andre verdenskrig i Norge og ga i 2015 ut boken Landssvikoppgjørets hemmelige historie. I 2018 utga hun en bok om den kommunistledede motstandsbevegelsen i Norge under krigen, Gestapos mest ettersøkte nordmenn.