Vil erobre verden med Rasende binne

Etter to kritikerroste krimromaner, debutantpris og Riverton-nominasjon, er Ingebjørg Berg Holm klar til å legge verden for sine føtter. Rasende binne er som skapt for det internasjonale markedet med handling fra regnfulle Bergen og eksotiske Svalbard.

Vinteren 2021 kommer Ingebjørg Berg Holms tredje roman, Rasende binne. En rå psykologisk spenningsroman som forlaget har enormt stor tro på. Det har også hennes nyslåtte agent, Astrid Dalaker i Northern Stories, et relativt ungt agentur som allerede har klart å bygge en solid portefølje med navn som blant annet Agnes Ravatn, Jørgen Jæger og Tore Kvæven. Vi har tatt en digital prat med forfatter og agent for å høre litt om hvorfor de falt for hverandre, og hva de tenker om situasjonen på det internasjonale bokmarkedet.

Men først: hvorfor er egentlig dette med utenlandssalg så viktig for en forfatter? Ingebjørg Berg Holm er svært godt kjent blant anmeldere og forfatterkolleger i det norske krimmiljøet, men innrømmer gjerne at hun er en av dem som drømmer om å bli oversatt.

presse.jpg

Klart det er noe jeg har drømt om! Jeg er flink til å bygge luftslott, og i dagdrømmene har jeg lenge vært groß in Deutschland – en slags litterær ekvivalent til musikernes big in Japan. Noen forfattere påstår kanskje at de ikke er opptatt av å bli lest, men det har jeg vanskelig for å tro. Det er såpass slitsomt å skulle utgi bøker, at jeg heller hadde skrevet for skrivebordsskuffen om jeg ikke var opptatt av å bli lest. 
                Så er det den økonomiske sida av saken. De fleste forfattere skriver ved siden av andre jobber. Det gjelder meg og. Jeg har, inkludert Rasende binne, utgitt tre bøker på seks år, ved siden av stort sett full jobb. Ved å ta ubetalt skrivepermisjon og utnytte helger og ferier, har det gått så langt. Men jeg har to barn og en mann jeg har lyst til å bruke tid sammen med også, og i lengden holder ikke et sånt råkjør. 
                Derfor kan et eventuelt utenlandssalg være så viktig: Det norske språket er lite, og bokmarkedet likeså. Men Utlandet er som kjent stort. I mange land tilsvarer et moderat førsteopplag et digert opplag i Norge. Utenlandssalg kan bidra til å realisere drømmen om å kunne leve av å være forfatter, altså å kunne skrive bøker uten å skrive seg selv i stykker. 

Jeg er flink til å bygge luftslott, og i dagdrømmene har jeg lenge vært groß in Deutschland – en slags litterær ekvivalent til musikernes big in Japan.
— Ingebjørg Berg Holm

Et rimelig ønske, vil nok de fleste mene. Likevel er det altså svært mange gode, etablerte norske forfattere som aldri når ut over Norges grenser. Så hva er det ved Ingebjørg Berg Holms forfatterskap generelt, og Rasende binne spesielt, som gjør at Northern Stories tenker det kan slå an også utenlands? Astrid Dalaker utdyper:

Ingebjørg har hatt en strålende start på sitt forfatterskap med de to historiske krimromanene sine. Hun høstet mange lovord fra kritikerne, og ble attpåtil nominert til Riverton-prisen – som debutant!
I Rasende binne tar hun en ny og spennende retning i sitt forfatterskap, og velger å sette handlingen i nåtid. Vi møter to sterke kvinneskikkelser, både en prest og en klimaforsker, som begge har et komplisert forhold til den mannlige hovedpersonen. Boken har mange ingredienser vi tror vil tiltrekke internasjonale lesere. Kvinnelig protagonist, problemstillinger knyttet til familie og samliv, sårheten hun beskriver rundt barnefordelingsproblematikken – og ikke minst klarer hun formidle et stigende ubehag i relasjonene. I tillegg er det spennende at boken er geografisk plassert både i regnfulle Bergen og på eksotiske Svalbard.

Var valget om å legge noe av handlingen til Svalbard et bevisst frieri til potensielle utenlandske lesere, Ingebjørg, eller var det rett og slett en naturlig følge av at hovedpersonene arbeider med et forskningsprosjekt om isbreer? Hva kom først, med andre ord: Svalbard eller forskningsfeltet?

Helt ærlig, så var jeg litt sinna da jeg starta arbeidet med denne romanen. Litt "jaså, markedet forlanger sex og eksotisk vinternatur? Da skal det fillern meg få mer enn nok av begge deler!" Men så gikk det som det alltid gjør når jeg skriver. Romanen tar over, og litterære valg tupper ut alle andre hensyn. 

Svalbard var der hele tida. Faktisk starta jeg med en ide om en thriller satt under andre verdenskrig, i ei hytte på Svalbard. Jeg leste en fantastisk historie om en tysk værtropp som lå fanga i isødet og venta på å bli henta etter krigens slutt. Og det er jo egentlig et godt utgangspunkt for en tett og intens thriller. Men andre karakterer pressa seg på. Den opprinnelige ideen finnes fortsatt i Rasende binne, men nå bare i bi-karakteren Omas historie.

Ingebjørg Berg Holm i Skype-møte med Astrid Dalaker i Northern Stories

Ingebjørg Berg Holm i Skype-møte med Astrid Dalaker i Northern Stories

Det var flere agenter som ønsket å representere Ingebjørg Berg Holm og den nyeste boka hennes, men hun landet på Northern Stories fordi hun syntes de var overbevisende fra første stund. Entusiastiske og seriøse, med klare planer for romanen; slik beskriver hun første møte med de to agentene Astrid Dalaker og Thomas Mala. Hun trekker også frem at de har gjort gode salg med romaner som utfordrer sjangergrensene, slik Rasende binne gjør.

Tenker du det er noen forskjeller i kriteriene dere agenter velger bøker ut fra, Astrid, sammenlignet med forlagenes?

Jeg vet ikke om det er så mange forskjeller. Vi ser begge etter gode litterære tekster, en godt oppbygd historie, troverdige karakterer, samt en mulighet for å hjelpe forfatterne til å utvikle seg over tid og med flere utgivelser. I tillegg har vi alltid et håp om et godt salg slik at forfatteren når frem til mange med sine bøker. Men internasjonalt ser vi kanskje etter noe litt annet enn det norske markedet. Vi trenger titler som kan nå frem til mange markeder, vi ser etter den moderne nordiske fortellerstemmen – som forsterker de nordiske særtrekkene, ettersom dette er attraktivt ute. Og vi leter etter nye stemmer, som kanskje tilfører noe nytt til bokmarkedet.

Vi trenger titler som kan nå frem til mange markeder, vi ser etter den moderne nordiske fortellerstemmen – som forsterker de nordiske særtrekkene, ettersom dette er attraktivt ute
— Astrid Dalaker

Ja, hvordan er egentlig ståa for den norske skjønnlitteraturen i det utenlandske bokmarkedet for tiden – har agentene opplevd den oppsvingen man forventet etter at Norge var gjesteland i Frankfurt? Er det noen trender som har vært fordelaktig for norske forfattere?

Gjestelandssatsingen var viktig for det norske språkmarkedet, og norske forfattere ble solgt i langt høyere antall til en rekke land som følge av den oppmerksomheten som ble Norsk litteratur til del. Nå har vi ikke så mange år på baken i Northern Stories, vi har holdt på i snart fem år, men vår erfaring er at salget er økende, kanskje særlig innen narrativ sakprosa, men også innen skjønnlitteratur. Vi ser også at den berømte nordiske krimbølgen nok dreier – og at forlagene nå er tydeligere på at de vil opprettholde det nordiske særpreget, men ønsker seg færre klare etterforskere, og flere kvinnelige protagonister. Det går kanskje an å si at de i større grad ser etter en godt skrevet roman, som også kan være spennende, mer enn de leter etter en typisk etterforsknings- eller politikrim.

trebøker.jpg

Dette må jo være musikk i dine ører, Ingebjørg. Du har tidligere skrevet to kritikerroste historiske krimromaner, mens Rasende binne er en samtidsfortelling med sterke thrillerelementer og hele to kvinnelige protagonister. Hva tenker du selv om sjangerdreiningen? Lettere med samtid enn fortid?

Personlig kan jeg ikke fatte at det skal være så umulig å selge historiske fortellinger! Alle strømmetjenestene er jo fulle av serier satt i fortida, og jeg kan ikke skjønne hvorfor dette ikke skal gå an å lese om også. Men jeg har mange, mange ganger blitt fortalt av folk i bransjen at historisk krim er umulig å selge. Særlig hvis den ikke handler om andre verdenskrig. 

Selv mener jeg jo at jeg har skrevet moderne romaner om dagsaktuelle temaer, som burde være relevante for lesere i flere land. Men det har ikke funka så langt, så kanskje bransjefolka har rett i at fortid ikke selger. 

Og hva sier agenten? Har du noe inntrykk av at historiske romaner generelt er vanskeligere å selge enn samtidsromaner for tiden?

Min oppfatning er at alle gode bøker kan selges, uavhengig av sjanger. Så er det mange ulike «sannheter» der ute, redaktører som hevder det ene eller det andre: At den nordiske krimbølgen er over, at de historiske romanene ikke lenger selger osv. Men allikevel selges det fortsatt bøker innen disse kategoriene.

Helt til slutt - hva tenker dere om Rasende binnes sjanser der ute i den store verden?

«Det blir spennende å se! Vi kommer til å gjøre alt vi kan for å nå frem til gode forleggere der ute, og håper vi skal få se Rasende Binne i mange internasjonale utgaver etter hvert», sier agent Astrid Dalaker. Og forfatteren selv trekker frem det universelle og urmenneskelige i fortellingene hennes som en fordel med tanke på å nå bredt ut. «I alle mine bøker har jeg forsøkt å behandle problemstillinger som berører noe i kjernen av mennesket. Rasende binne handler for eksempel i stor grad om å ønske seg barn, å lage barn, og å forsøke å beskytte barnet. Settinga er til dels eksotisk, ettersom både Bergen og Svalbard er utrolig snåle steder i verdensperspektiv. Men følelsene og handlingene jeg beskriver, er ikke norske, og jeg håper romanen kan berøre folk i andre land.»

Vel, manuset har allerede berørt mange i forlaget, og vi krysser fingrene og ønsker forfatter og agent lykke til med å løfte Rasende binne ut i verden.

Ingebjørg Berg Holm.jpg

Ingebjørg Berg Holm er utdannet interiørarkitekt og bor i Bergen med mann og to barn. Hun ble nominert til Riverton-prisen, og vant Maurits Hansen-prisen for sin kritikerroste debutroman, Stjerner over, mørke under. Rasende binne er hennes tredje roman. Les mer på bloggen https://etdannetrop.no/

 

 

Astrid Dalaker har tidligere ledet salg- og markedsarbeidet i både Schibsted Forlag og Gyldendal. Hun er nå én av to eiere av agenturet Northern Stories.