Tilbake til 1900-tallet med Laila Brenden

Suksessforfatter Laila Brenden er klar med bind to i trilogien om Ane, med handling fra begynnelsen av 1900-tallet. Brenden har skrevet flere titalls bøker som til sammen er trykket i millionopplag og blitt utgitt i flere land. Vi tok en prat med henne for å finne ut mer om arbeidet med den nye boka, Skygger under overflaten.

I forløperen, Toner fra en stille skog, fulgte vi Ane fra Kirkebygda, et fiktivt sted ved Kongsvinger, hele veien til Bremen i Tyskland, på leting etter sønnen. Når historien starter, er Ane fortsatt i Bremen, og første verdenskrig har akkurat brutt ut.

Foto: Eigil Korsager

Hva skjer i bok to?

Ane og familien flykter til Norge for å komme unna krigsherjingene under første verdenskrig. Men i Norge møter de en annen krig; kampen mot bygdedyret. Ane oppdager at mange kjenner til moren og faren hennes som døde da hun var liten, men ingen ønsker å fortelle. Hun bruker mye tid, altfor mye tid, på å lete etter opplysninger om foreldrene. En arv hjelper henne til å finne svar, men kanskje er de ikke slik Ane hadde ønsket? 

Ane er en sterk kvinneskikkelse, en alenemor som har møtt mye motstand, men som har skapt et helt nytt liv for seg selv og sønnen. Hadde du noen forbilder da du skapte henne?

Jeg tenker iblant på mormor når jeg skriver. Hun ble tidlig enke med fire små barn, men rettet ryggen og arbeidet lange dager som kirkegårdsarbeider. Hest og vannbøtter, blomsterjord og planter var hverdagen hennes ved siden av barnestell. Hun var glad i musikk, sang seg gjennom dagene og hadde et veldig pågangsmot og godt humør. Mormor var født i 1881, ti år yngre enn Ane.

Bygdedyret er sentralt i denne boka, men du har også mange beskrivelser som peker mot det positive ved å leve i små samfunn der alle kjenner hverandre. Hva tenker du er fordelene ved å leve slik?

Små samfunn er gjennomsiktige, på godt og vondt. Men skal jeg dvele ved det positive, tror jeg at mange er flinkere til å hjelpe hverandre i hverdagen, og i vanskelige tider.  De gamle bedarlagene sørget i sin tid for at alle i kretsen ble invitert, ingen glemt. Småsamfunn gir på mange måter en sosial trygghet som kan være fraværende i en storby. 

Foto: Eigil Korsager

Du har en forkjærlighet for den historiske romanen, og har drevet research i mange år. Føler du at du nå kan dra veksel på arbeidet du har gjort tidligere, eller starter du på nytt for hver bok?

Jeg gjør stor nytte av tidligere research særlig når det gjelder epoken jeg skriver om – moter, trafikkbildet, skole- og utdanning også videre. Men de nye historiene fanger meg, og alltid, uten unntak, bruker jeg mye tid på research. Det dukker stadig opp nye spørsmål i forhold til enkelthendelser, og mye er så spennende at jeg blir helt oppslukt av faktaopplysningene. Så sitter jeg der da og graver meg ned i noe som jeg strengt tatt ikke trenger å vite for romanens del. Men, du verden for en glede det er …

Du reiser ofte til stedene du skriver om for å gjøre research. Men så å si all handlingen i Skygger under overflaten er fra Kirkebygda – en fiktiv bygd. Hvordan jobber du når du skriver fra et sted som ikke finnes i virkeligheten?

Da tar jeg utgangspunkt i et sted som finnes i virkeligheten – også i fortellingen om Ane. Jeg oppsøker stedet, og lager nytt «kart» i hodet. Det er et riktig ommøbleringsarbeid jeg flytter på bygninger og veier. Jeg har nesten alltid et ekte sted i bakhodet når jeg skriver.

Toner fra en stille skog kommer ut i Tyskland i disse dager, og den skal også gis ut i Sverige. Hva tenker du om at tyske lesere nå får lese dine beskrivelser fra Bremen, og fra blant annet et tysk og europeisk musikkmiljø på begynnelsen av 1900-tallet? Er det skummelt eller bare spennende?

Det er både skummelt og spennende! Aller mest spennende.


Laila Brenden (f. 1956) har hatt enorm suksess med sine romanserier fra Hemsedal og Bøverdalen, bøker som samlet er trykket i millionopplag. Brenden har bakgrunn som redaktør og har utgitt flere faktabøker. Hun er fra Oslo og bor nå på Jessheim.


Flere artikler om Laila Brenden

Historien om Ane

Alle burde finne sitt fristed

Foto av Laila Brenden: Eigil Korsager