To timer på å forsvinne. Én sjanse til å slippe unna. Under radaren er en underholdende action-thriller av storformat fra den Oscarnominerte manusforfatteren Anthony McCarten, kjent for filmsuksesser som Bohemian Rhapsody og The Two Popes.
Boken er oversatt av Inge Ulrik Gundersen.
Den høyaktuelle boken som nå kommer ut i over 20 land, gir et fascinerende og skremmende bilde av overvåkingssamfunnet.
Hvor kom ideen til boken fra, hva begynte det hele med?
– Det var et middagsselskap sommeren 2016 - en gjeng med venner i femtiårene satt sammen over pasta og vin og pratet om hvordan teknologien dominerer vår tid, så forskjellig fra vår egen barndom. Man delte historier om pussige hendelser, som å oppleve å få tilpassete annonser rett etter at man hadde kommet i kontakt med, eller kanskje bare snakket om, et produkt eller et sted, som om nettenhetene våre spionerte på oss. Og vet du hva, det gjorde de. Nettenhetene våre motarbeider oss faktisk, data om oss blir solgt, og vi blir manipulert når det gjelder hva vi foretar oss, alt uten at vi verken vet om det eller har godkjent det. Så det var fra dette boken oppsto, fra hvor vanskelig det nå er å unnslippe overvåkning, unngå å bli sporet og å bli påvirket. Det tok litt tid før boken fant sin form, det krevde betydelig research om hvordan personer og regjeringer og selskaper og institusjoner har kunnskap om oss, en kunnskap vi aldri har ønsket å gi dem.
“Nettenhetene våre motarbeider oss faktisk, data om oss blir solgt, og vi blir manipulert når det gjelder hva vi foretar oss, alt uten at vi verken vet om det eller har godkjent det.”
Anthony McCarten har vunnet BAFTA-prisen to ganger, og blitt nominert til Oscar hele fire ganger.
Foto: Peter Peitsch
Hvorfor var det nødvendig at denne boken ble skrevet?
– Etter hvert som ny teknologi lanseres og iverksettes, altfor raskt til å kunne reguleres, foregår det en utbredt og ofte usynlig undergraving av enkeltindividets personlige frihet, ved hjelp av en allment utbredt overvåking, og at uavhengig og kritisk tenking erstattes av automatiserte kontrollsystemer og manipulert atferd. Debatten om hvordan denne teknologien skal reguleres, er helt på nyfødtstadiet og blir hengende stadig lenger etter nye og fremvoksende trusler.
Hvorfor nettopp en thriller?
– Fortellingen starter med ti søkere, grundig bakgrunnssjekket, som velges ut til å delta i en beta-test av et nytt og revolusjonerende spionprogram ved navn FUSION. Ti utvalgte deltakere - eller «nuller» - har fått instrukser om å gå «under radaren» - det vil si å forsvinne og forbli avkoblet i tretti dager og unngå å bli tatt av et særs kompetent lag av nettspeidere, som vil ta i bruk ytterst sofistikert teknologi for å finne dem. For en slik intrige faller tekno-thrillersjangeren naturlig, men selve tilnærmingen var ikke annerledes enn å skrive en standardroman. Fortellingen har en innebygd klokke som teller ned, det er mye som står på spill, og hovedpersonen er omgitt av mye mystikk, så det var i bunn og grunn ikke mulig å unngå thrillersjangeren. Men jeg brukte veldig mye tid, som jeg alltid forsøker å gjøre, på personskildringer og miljø, og som vanlig filte jeg mye på selve teksten, overveier nøye hvert ord og gjør mitt ytterste for å finne noe originalt når det gjelder bruken av språk og bilder. Jeg håper jo at boken klarer å møte forventningene som thrillerlesere har, men også tilfredsstiller alle som liker en godt fortalt historie.
“Da jeg begynte skrivingen, ønsket jeg å beskrive en verden flere år frem i tid, utstyrt med skumle overvåkingsinstrumenter og kontroll, men jeg hadde ikke tatt høyde for at med den hastigheten ny teknologi spys ut, ville jeg ende opp med en roman som mer eller mindre beskriver dagens samfunn.”
Ble det å skrive en thriller slik du hadde forventet?
– En av de største utfordringene, bortsett fra å konstruere selve intrigen med sin intrikate urverkskonstruksjon, var å holde seg oppdatert og i forkant av den teknologiske utviklingen på overvåkningsfeltet. Da jeg begynte skrivingen, ønsket jeg å beskrive en verden flere år frem i tid, utstyrt med skumle overvåkingsinstrumenter og kontroll, men jeg hadde ikke tatt høyde for at med den hastigheten ny teknologi spys ut, ville jeg ende opp med en roman som mer eller mindre beskriver dagens samfunn. Et annet poeng - etter å ha skrevet bøker som løselig kan klassifiseres som romaner - har jeg fått ny og øket innsikt i utfordringene ved å skrive en overbevisende thriller. Hatten av for alle mestere i sjangeren.
“Alle min mest paranoide ideer om hva jeg personlig ville gjort for å gå under radaren, om noen skulle spurt meg om det, er med i denne boken.”
Hvilke utfordringer innebar denne skrivingen?
– Jo mer jeg leste og lærte om overvåkingskapitalismen, jo mer irritert ble jeg. Listen over positive endringer den digitale tidsalder har medført, er endeløs og trenger ikke regnes opp her, men det er et stort og påtrengende behov for ny lovgiving som kan tvinge selskaper til å begrense sin dominans og gjøre mindre skade med de masseødeleggelsesvåpnene de nå besitter. Demokratiet forvitrer for øynene på oss, for ikke å snakke om den raske økningen av fake news, identitetstyverier, offentlig hets og den skaden sosiale medier påfører unge menneskers sårbare sinn. Her trengs det fremgang, politisk intervensjon og kanskje offentlige protester. Selskaper må tvinges til å være åpnere med hvordan de arbeider og hva vår personlig informasjon benyttes til. Det bør utarbeides krav som må innfris før programvare tillates benyttet i offentligheten - akkurat som med mat og medisiner. Min bok er fiksjon, men ikke urealistisk, mener jeg. Dette skjer allerede, i dette øyeblikk, kanskje ikke på samme sentralt integrerte måte, men det skjer. Alle min mest paranoide ideer om hva jeg personlig ville gjort for å gå under radaren, om noen skulle spurt meg om det, er med i denne boken. Hadde jeg hatt andre og bedre ideer, ville de også ha vært med.
Er det noe som har festet seg i deg etter skrivingen, noen anekdoter?
– Fremtiden er full av utfordringer, både etiske og praktiske, og jeg vil gjerne gjøre alt jeg kan for å bidra til den offentlige debatten, i og med at den går rett til kjernen av menneskerettighetene. Og fordi kontrollen over individets privatliv går fra manuell innlogging til å aktivere hjernevirksomhet, en teknologi som er i rask utvikling, er en total invasjon av mentalt personvern allerede over oss - der man er i stand til å dekode den enkeltes hjernevirksomhet. Algoritmene blir stadig bedre til å analysere tankevirksomheten og tolke tankene og følelsene som driver den. Alt dette viser at vi har vært passive altfor lenge - vi har i stedet latt oss imponere av miraklene teknologien har frembrakt - og oppfattet alt snakk om etiske vurderinger som kjedelig. På grunn av sosiale medier har den enkeltes passivitet og kjappe respons ført til radikalisering, brutalitet, ekstremporno, en voldsom kroppsfiksering, netthets og mye mer. Jeg håper at menneskeheten, den ellers så lite lærevillige arten, kan lære av feilene som allerede er begått, innen mye av det vi holder hellig, går tapt.
Anthony McCarten er forfatter, manusforfatter, dramatiker og journalist. Hele fire ganger er han blitt nominert til Oscar. Han er mest kjent for å ha skrevet manus til filmene The Theory of Everything (2014), Darkest Hour (2017), Bohemian Rhapsody (2018) and The Two Popes (2019), som han vant to BAFTA-priser for. Anthony McCarten er født i New Zealand og bor i London. Under radaren er solgt for oversettelse til over 20 land.