Hva er det hunden, grisen, rotta, hesten, tigeren og mennesket har til felles? Mye mer enn du tror!
I Bacon eller bestevenn? undersøker forfatter Lise Forfang Grimnes og dyrlege Andreas Haga hvordan vi mennesker forholder oss til dyrene rundt oss.
For hvorfor er det egentlig slik at vi kler opp hunden i mariusgenser mens grisen blir til bacon?
Boka behandler store spørsmål, fascinerende fakta og spennende forskning. Samtidig oppfordrer den leserne til å selv undre seg over mange problemstillinger ved dyrevelferden i dag.
Vi tok en prat med Lise og Andreas for å høre mer om dette spennende prosjektet.
Dere sier innledningsvis at boka ble til rundt kjøkkenbordet, men hva inspirerte samtalen i utgangspunktet?
Det fins så mange spennende problemstillinger knyttet til hvordan vi lever på jorda sammen med de andre dyrene, og det blir stadig mer dagsaktuelt. Det dukker opp mange spørsmål for Andreas i jobbsammenheng som dyrlege. Han har endel ganger fått spørsmålet: «Vi vet jo hvordan dette er hos mennesker, men hvordan er det hos dyr?» Og det er egentlig et litt rart spørsmål. Mennesket er jo én pattedyrart av over 6000 pattedyrarter på jorda, og sjimpansen for eksempel er jo mye mer beslektet med mennesker enn med en hund. Likevel så samler man automatisk alle de andre pattedyrartene under ett, i kontrast til menneskene. Rent biologisk og medisinsk gir ikke det mening. Så akkurat det litt kunstige skillet mellom menneske på den ene siden og dyr på den andre, var et av mange utgangspunkt for samtalene rundt kjøkkenbordet.
En annen problemstilling er at hvilken kategori vi plasserer dyret i, bestemmer hva vi mener er riktig behandling av dyret. La oss ta rotte som eksempel. En rotte som kommer inn i kjelleren definerer vi som skadedyr og da utløser det en plikt til å drepe dem. En rotte brukt som forsøksdyr kan utsettes for smertefulle forsøk, mens en rotte holdt som kjæledyr vil mange ta med til dyrlegen om nødvendig og betale mange ganger verdien til rotta for å få den frisk. Alle rottene er likevel samme art! Det handler om språk, og det er utrolig fascinerende å tenke på!
“Sjimpansen for eksempel er jo mye mer beslektet med mennesker enn med en hund.”
Lise Forfang Grimnes og Andreas Haga ville ikke skrive en forskjønnende bok om hvor fantastiske dyrene er. De ville skrive en sann bok om hvor fantastiske vi pattedyr er.
Foto: Halvard Haga
I boka tar dere opp mange store spørsmål, også mange som ikke har noen svar eller som kan oppleves som umulige å svare på. Hva er det dere ønsket å oppnå med dette?
Det er jo nettopp de spørsmålene som kan være morsomme å reflektere over fordi det ikke fins fasitsvar. Man må tenke selv. Boka er på en måte todelt. Det er faktadelen, og der er vi nøye med å ha vitenskapelig belegg for alt vi skriver. Og så er det den mer filosofiske delen. Den bygger på fakta, men åpner for problemstillinger som det kan være morsomt for hele familien å diskutere.
Boka er rettet inn mot barn og unge, men samtidig er den veldig ærlig om noen av de mer brutale sidene ved naturen. Hvorfor var det viktig for dere å male et realistisk bilde?
Vi ville ikke skrive en forskjønnende bok om hvor fantastiske dyrene er. Vi ville skrive en sann bok om hvor fantastiske vi pattedyr er. Ærlighet handler om kunnskap. Når vi spiser kjøtt må vi faktisk drepe dyrene. I naturen lever ikke alle dyrene bare lykkelig sammen, naturen er brutal. En grunntanke vi har er at vi er i ferd med å glemme at vi mennesker også er en del av det store samspillet i naturen. At for å forstå utfordringene knyttet til klima og miljø, så må vi forstå at vi er en del av det store samspillet, vi er ikke noe som svever fritt uavhengig av dette. Vi mener dette er en fantastisk fin erkjennelse å oppnå, og at det gir fundament og håp for fremtiden.
“En grunntanke vi har er at vi er i ferd med å glemme at vi mennesker også er en del av det store samspillet i naturen.”
Thomas Madsens illustrasjoner beriker Bacon eller bestevenn med så vel nyttige og forklarende som morsomme tegninger gjennom hele boken.
Boka inkluderer mye spennende forskning og er full av kunnskap om dyr. Hva er det mest interessante dere har lært ved å skrive Bacon eller bestevenn?
Vi lærte så mye! Kanskje spesielt rotta var interessant. Den kan for eksempel se farger vi ikke kan se. Og rottas øyne ser ulike veier. Altså, det ene øyet kan for eksempel se opp, og det andre ned. Forskere tror at den da har to bilder i hodet samtidig, på en måte to slags TV-er. Den ser både rovfuglen der oppe på himmelen, og maten som ligger på bakken. Samtidig! Det var også veldig morsomt å se at griser kan spille dataspill! Og veldig fascinerende å lære om at det for 100 000 år siden levde flere menneskearter samtidig på jordkloden.
Boka engasjerer leseren underveis med spørsmål og kritisk tenkning. Et eksperiment dere jevnlig oppfordrer til er at leseren skal ta av seg menneskebrillene og ta på seg dyrebrillene. Hvorfor?
På sosiale medier fins det mange morsomme filmer om ulike dyr. Veldig ofte tolkes dyras atferd gjennom menneskebriller: Se den hunden prøver å dytte den bilen ut av flommen! Se den hesten ler seg i hjel! Se den hunden legger et pledd over menneskebabyen, herregud så fantastisk empatisk hunden er! Men så er det ikke det vi ser i det hele tatt. Vi ser en hund som febrilsk prøver å klatre inn i bilen for å slippe unna flommen. Vi ser en hest som gjesper, og vi ser en hund som er superflink fordi den har LÆRT å dra den dyna over babyen. Hvis vi tolker andres atferd ut fra det å være menneske så får vi helt fordreid syn på andre arter. Kan ikke en hund bare få være en hund? Må vi drive og late som om den er et menneske hele tiden? Er det ikke godt nok å være hund? Det er også mye lettere å behandle andre arter riktig, hvis vi forstår dem ut fra det de er.
“Det var også veldig morsomt å se at griser kan spille dataspill!”
Bacon eller bestevenn? er todelt: det er faktadelen og den mer filosofiske delen. Boka bygger på fakta, men åpner for problemstillinger som det kan være morsomt for hele familien å diskutere.
Foto: Halvard Haga
Bacon eller bestevenn? er full av forskning og fasitsvar, samtidig som den også er svært filosoferende. Dere oppmuntrer til kritisk tenkning og perspektivering. Hvorfor er det viktig?
Nettopp fordi det foregår en stor diskusjon i verden som handler om disse tingene; om menneskets forhold til naturen og andre arter, om klima og jordklodens framtid. Da må man kunne finne mest mulig sann kunnskap, og kunne bedrive kildekritikk. Kan jeg stole på denne kilden? Det fins så mye informasjon der ute på nettet som framstår som sann. Boka vår har en lang kildeliste bakerst. Selv om det er en barnebok, eller kanskje: Nettopp fordi det er en barnebok, er det viktig at kunnskapen er hentet fra den nyeste forskningen. Og så kan man bruke denne kunnskapen til å tenke lure og selvstendige tanker om spørsmål det ikke fins fasitsvar på, for eksempel om hvordan en gris bør ha det mens den lever, og om det egentlig går an for tigre og mennesker å leve i nærheten av hverandre.
I boka tar dere opp mange diskusjoner dere har hatt, og det kommer frem at dere ikke alltid er enige. Hvordan var samarbeidet deres med dette prosjektet?
Andreas er fagpersonen, han jobber som professor på Veterinærhøgskolen (NMBU). Han var også den som kom med de fleste etiske og filosofiske problemstillingene. Lise er forfatter og har jobbet i årevis med produksjoner i Den Kulturelle Skolesekken, så hun var god på å omformulere Andreas sine tanker til et språk som passet målgruppa. Så skal det sies at vi ikke alltid var enige og at kjøkkenpraten kunne gå en kule varm av og til. Vi er for eksempel ikke helt enige om hvordan vi skal gjøre det med ulv og sau i Norge i dag.
Selv om det er mye forskning, uenigheter og vanskelige spørsmål har boken også mye humor og morsomme fakta. Hvilken funfact er deres favoritt?
At grisen ikke kan se oppover. Den har aldri sett et fly!
Lise Forfang Grimnes (f. 1970) er forfatter, forteller og kulturformidler. For ungdomsromanen Kaoshjerte fikk hun Østfoldungdommens Kritikerpris og KUDs debutantpris i 2015. Grimnes er fra Oslo og bor i Vestby.
Andreas Haga (f. 1967) er dyrlege med doktorgrad i anestesi og jobber som professor i veterinærmedisin ved NMBU, Veterinærhøgskolen. Han er fra Oslo og bor i Vestby.
Thomas Madsen (f.) har arbeidet som illustratør i en årrekke og kjent for stor bredde i teknikk og utrykk. Han er fra Bergen, der han også bor i dag.