På usikker grunn i Oslos Barcode plasserer Agnes Lovise Matre et ekteskap som går fra skjørt til livsfarlig i den psykologiske spenningsfortellingen Til døden. Boken er den fjerde i rekken i en serie om De ti bud, der kjente forfattere velger seg hvert sitt bud som utgangspunkt for en kortroman. Matre falt ned på det sjette, Du skal ikke bryte ekteskapet, og her forklarer hun hvorfor.

Til døden lanseres 16. august. Bestill boka her. — *Til døden* lanseres 16. august. Bestill boka **her**.

– Vel, det er jo et bud som jeg har brutt noen ganger selv, uten å se ilden brenne i helvete. Men jeg hadde en gang en samtale med en prest som sa at om kjærligheten slukner, så er ekteskapet over på mange måter. Det er ikke noe igjen å bryte.

– Så hva vil det si å bryte ekteskapet? Tradisjonelt er utroskap, skilsmisse og slike dagligdagse tabloidproblemer synonymt med å bryte ekteskapet. Men jeg tenker at et ekteskap, om det skal vare, må ha i seg noe mye mer elementært. Øverst kommer ærlighet og god kommunikasjon, krydret med et minstemål av felles interesser. Har en ikke det på plass, ja, da er det duket for dramatikk.

– Første bud i budet om ekteskapet er fra mitt ståsted at en virkelig bør vite hvem en gifter seg med.

Og det er vel akkurat det Ella og Mathias, hovedpersonene i Til døden, ikke har forstått. Men vi kan vel likevel si at de går inn i ekteskapet med gode intensjoner?

– Det kan vi. For begge er dette ekteskapet viktig på flere måter, og som de fleste andre så er de innstilt på suksess. De er begge tilsynelatende vellykkede, så hva kan da gå galt, liksom?

Det skal vi ikke gå nærmere inn på, men at det er mye, kan vi røpe. Det at du lar synsvinkelen veksle mellom Mathias og Ella, gir oss kjapt forståelsen av at de holder mye igjen for hverandre. Påvirket dynamikken i denne fortellingsmåten måten plottet utfoldet seg på?

– Ja, klart det. Her hadde jeg muligheten til å fortelle det jeg ønsket, og holde tilbake det jeg ikke ville leseren skulle vite. Slik gjør vi jo alle når fasade skal bygges. Ved å veksle mellom de to synsvinklene og bare dem, var det mulig ikke bare å fortelle det de ser og opplever, men også gi dem muligheten til å holde ting for seg selv, slik vi alle gjør i større og mindre grad.

– Når disse skjulte sidene kommer fram litt etter litt, endrer alt seg. Vi får en uventet twist.

“Første bud i budet om ekteskapet er fra mitt ståsted at en virkelig bør vite hvem en gifter seg med.”

Det er fortidens mørke hemmeligheter som spiller inn på svært ufordelaktig måte for de nygifte, men kanskje særlig fordi de begge prøver å holde dem skjulte. Det er ikke langt unna det retrospektive dramaet, som blant annet Ibsen perfeksjonerte?

– Fint at du sammenligner meg med Ibsen. Ja, veldig retrospektivt, men når vi først er inne på de store, så er det vel litt Shakespeare der også? I motsetning til Ibsens Nora, som ville ut, så kjemper Ella med alt hun har for å bli i ekteskapet. Tror egentlig at Nora ikke ville hatt særlig sansen for Ella.

Du har skrevet fire spenningsromaner med handlingen lagt til Hardanger. Til døden er fra Oslo, veldig sentralt Oslo, også. Gjorde miljøskiftet det enklere eller mer vrient for deg?

– Miljøskiftet var gøy, men det var også på grunn av at jeg fikk løsrive meg fra politiromanens krav til etterforskning og ellers temmelig rigide linjer. Denne romanen har vært et overskuddsprosjekt, hvor jeg har turt å ta det helt ut. Det er ikke samme muligheter i en krimserie hvor de etablerte karakterene må utvikles i en spesiell retning.

“Denne romanen har vært et overskuddsprosjekt, hvor jeg har turt å ta det helt ut.”

– Barcode, hvor jeg har tilbrakt en del tid med barnebarna og sett miljøet fra beboernes ståsted, har vist meg at her kan alt skje. Her finnes hverdagsmennesker, men også dem vi i vår villeste fantasi ikke klarer å se for oss. På bygda sies det at alle har noe å skjule. Vel, det er mye bygdefolk i Barcode. Mange skjebner og sikkert en del fake profiles. Mye å spille på.

Det mellommenneskelig er helt klart den viktigste motoren i fortellingen. Men du har og også lagt inn noen fine sosiogeografiske betraktninger om del-bydelene i sentrale Oslo. Hva var det du så?

– Det var nok historielæreren i meg som våknet, eller kanskje hele læreren? Jeg jobber på en skole med rundt 40 forskjellige nasjonaliteter, i et område hvor de økonomiske og kulturelle skillene er store. Likevel er det den beste skolen med færrest fordommer, fordi ingen frykter den andres kultur eller religion.

“På bygda sies det at alle har noe å skjule. Vel, det er mye bygdefolk i Barcode.”

– Det er fascinerende å se hvordan Oslo har trukket en jernbanelinje mellom disse to verdenene. Mellom dem og oss. Metaforisk kan alt det brukes i romanen: Ella og Mathias, som ikke kjenner hverandre. Som ikke snakker sammen. Alt de ikke vet om hverandre. Forskjellene mellom dem.

– I tillegg spiller jeg bevisst på de geologiske forholdene, den usikre grunnen Barcode står på, den nye historieløse bydelen, hvor du kan være hvem du vil.

Kjøp boka her

Agnes Lovise Matre (f. 1966) er lærer og forfatter bosatt i Haugesund. Hun har utgitt fire romaner, hvorav foreløpig to er oversatt til tysk. I 2020 vant hun prisen Sølvkniven for krimromanen Iskald. Matre er gift med krimforfatter Geir Tangen.

Tidligere utgivelser i serien om De ti bud: Andre guder av Jørgen Brekke, Sannheten av Knut Nærum og Min sønn av Arne Svingen.