Ny skrekkserie for barn i slukealder

Hva hvis du forsvant og ingen lenger kunne huske deg? Det fins ikke monstre er første bok i en ny serieskrekk for barn av humorfavoritten Kory Merritt. Les utdrag fra boken her.

I Bekkeblomholm skjer det aldri noe skummelt. Gressplenene er nyslått, fortauene rene og pene, og klangen fra isbilen er stort sett det eneste som høres.

Men nå har flere barn forsvunnet – det er bare det at ingen merker det, for ingen kan lenger huske dem.

Ikke vennene deres, ikke lærerne, ikke engang foreldrene.

Men Levi og Karo husker. De er de eneste som innser at så snart natten senker seg, er ingen trygge.

I skyggene lurer en skremmende skikkelse som truer med å sluke hele byen. Hvis ikke Levi og Karo tar opp kampen og redder de forsvunne barna, er alle fortapt.

Dette er en skikkelig skremmende bok for barn i slukealder, og passer perfekt for fans av Den siste gjengen på jorda!

Boken er gjennomillustrert av Kory Merritt selv, som er en erfaren barneillustratør, og passer perfekt for barn fra 9-12 år.

Kapittel 1: Cindy hvem?

Mandag vekket Cindy Faul foreldrene sine med et skrik klokka to om natta.

Cindy satt svett og storøyd rett opp og ned i senga da foreldrene kom inn til henne. Mareritt, tenkte moren. Cindy sov hos foreldrene resten av natta.

Tirsdag våknet Cindy kvart på to om natta. Hun var hysterisk da foreldrene kom for å roe henne ned.

Hun sov urolig i foreldrenes seng resten av natta, mens hun plapret i vei om den Utrolig høye mannen.

Onsdag begynte Cindy å skrike rett over midnatt. Hun tryglet om å få sove i foreldrenes seng igjen.

Det var noe feil med rommet hennes.

Det var noe feil med klesskapet.

Det var noe feil med gardinene.

Det var noe feil, feil feil under senga.

Faren tok en titt under senga. Ser du det? Det fins ikke monstre her. Ingen «utrolig høy mann». Bare en lekekanin faren ikke kunne huske at han hadde kjøpt.

Til slutt lot foreldrene seg overtale, og mens Cindy krøp ned mellom dem, lovet faren seg selv at dette var siste gang datteren fikk sove i deres seng.

Torsdag ble moren vekker at en svak subbelyd midt på natta. Hun holdt pusten og lyttet.

Stille.

Sikkert bare kjøleskapet eller varmtvannsberederen eller en av alle de rare lydene hun bare kunne høre om natta. Hun sovnet igjen.

Neste morgen våknet ekteparet Faul og satte i gang med sine gjøremål. De la ikke merke til at Cindy var borte.

Rommet hennes var tomt. Det flekkete tapetet, ponnitapetborden, Tingeling-sengetøyet, lekekassen, klærne som hang i skapet: borte vekk.

Nei, ikke borte vekk. Snarere hadde aldri vært der i det hele tatt. Nå var det bare et ekstrarom der faren hadde tenkt å ha et biljardbord.

Og familiefotografiet som hang i gangen? Å, det var der. Det var bilde av ekteparet Faul som holdt hverandre smilende i hendene. Ingen Cindy mellom dem. Hvorfor skulle det vært en Cindy der? Ekteparet Faul hadde ingen datter.

Og ingen fra skolen ringte da Cindy ikke dukket opp. Hvorfor skulle de det? Det gikk ikke noen Cindy Faul på skolen.

Cindy?

Cindy hvem?

Kory Merritt er en amerikansk illustratør som liker å lese iskalde grøss, jakte på villdyr og tegne skumle monstre. Han har tidligere jobbet som kunstlærer og illustrert spill- og bokfranchiset Poptropica. Merritt kommer fra og er bosatt i New York.