Gaute Heivolls nye illustrerte barnebok Hjem til deg er en forunderlig fortelling om sirkus, pianospillende sjimpanser og cubanske sigarer. Ikke bare er dette en mesterlig sammensatt historie om ensomhet og mystikk, boken setter også søkelys på dyrs rettigheter, noe som gjør den både tankevekkende og aktuell. Les utdrag her:
I boka møter vi sjimpansen Pontus og Magda, som begge jobber på et sirkus. Og vi får bli med på deres reise hvor de utvikler et helt unikt vennskap.⠀
Neste dag var det lang kø foran sirkusteltet. Alle ville se den verdensberømte sjimpansen, og da forestillingen begynte, snek Magda seg inn under teltduken. Et skrivebord med kontorstol var plassert midt i sagmuggen. På skrivebordet sto en lampe og en svart telefon, akkurat som på et ordentlig kontor. Snart kom Pontus gående hånd i hånd med sirkusdirektøren, Pontus i den flotte dressen, direktøren i den røde uniformen og en av de gullglinsende skjortene.
Sirkusdirektøren ventet til applausen stilnet, så leiet han Pontus bort til skrivebordet. Pontus satte seg i kontorstolen mens direktøren fant fram et ark og rullet det på plass i skrivemaskinen.
– Nå, min kjære Pontus, sa han. – Nå får du vise oss hva du kan!
Pontus gløttet sørgmodig på direktøren, deretter på publikum, så begynte han å skrive. Det gikk et sukk gjennom forsamlingen. Sjimpansen satt der og skrev. Den hamret ned bokstav for bokstav, setning for setning, med de svarte, hårete fingrene. Etter å ha hamret løs noen minutter stanset Pontus og så opp på publikum.
– Og nå, mine venner, sa sirkusdirektøren og rev arket ut av skrivemaskinen. – Nå tenker jeg dere er spent på hva vår kjære Pontus har skrevet?!
Magda kunne se hvordan direktøren skalv på hendene. Hun så de store, vannaktige øynene hans som løp over setningene på arket, som om de ikke kunne tro hva som sto der.
– Hør her! utbrøt han. – Dette er fabelaktig! Hør hva Pontus skriver:
Jeg er ingen ape, jeg er ingen and.
Jeg er ingen fremmed fra fjerne land.
Nei, jeg er en ekte mann!
Pontus virket uberørt av all jubelen. Han reiste seg og bukket mens to av elefantene kom bærende med et piano mellom seg. Magda hadde sett det før; det var pianoet som pleide å stå innerst i direktørvogna. Nå satte elefantene det store instrumentet forsiktig i sagmuggen ved siden av skrivebordet. En av sjøløvene kom humpende med pianokrakken balanserende på snuten, og så var alt klart.
– Og nå kjære mine aller beste venner! fortsatte direktøren.
– Ikke bare kan Pontus skrive de skjønneste dikt. Han kan også spille piano! Praktfulle klaverstykker!
Den mest himmelske musikk!
Magda hadde sjelden sett direktøren så oppspilt; han svettet kraftig og trippet nervøst omkring før han hjalp Pontus opp på pianokrakken.
– Kjære publikum! ropte han. – Len dere tilbake! Lukk øynene! La musikken ta dere til en annen verden!
Alle gjorde som direktøren sa, alle i sirkusteltet lente seg bakover, lukket øynene og ventet på musikken. Alle bortsett fra Magda. Hun sto med hendene i siden og stirret på sjimpansen som la de små apefingrene sine på tangentene. Pontus ventet et øyeblikk, kikket opp på direktøren, så begynte han å spille. Han spilte virkelig. Magda så hvordan fingrene sprang fram og tilbake over tangentene mens musikken strømmet ut i sirkusteltet. Pontus spilte. Det var sant. Magda sto i mørket og så det med sine egne øyne.
Gaute Heivoll (f. 1978) fikk sitt store gjennombrudd med Før jeg brenner ned i 2010, og har senere skrevet en rekke bøker for både barn og voksne. Heivoll er fra Finsland i Vest-Agder og bor nå på slektsgården.
Katrine Kalleklev (f. 1973) er utdannet billedkunstner og har en mastergrad fra Kunsthøgskolen i Oslo. Hun debuterte med bildeboken Innsjøen som gråt, skrevet av Grethe Støa Birketvedt. Kalleklev er fra Halden og er nå bosatt på Ås.

