- Maktpolitikere kidnapper religion til sitt formål

Kampen om korset i politikken er en høyaktuell bok om farene ved å blande religion og politikk som vil skape debatt foran høstens kommunevalg. Her kan du lese deler av forfatter Helge Simonnes’ forord.

 «Verdikrig» er også blitt et begrep i Norge. Sylvi Listhaug i Frp har lenge profilert seg på å kjempe for «norske verdier», senest brukte hun begrepet i sin 1. mai-tale i Drammen 2019.
— Helge Simonnes
Splittelsen i Kristelig Folkeparti etter Knut Arild Hareids røde veivalg, samt konflikten mellom Hareide og Sylvi Listhaug, er utgangspunkt for denne boken. Tidligere sjefredaktør i Vårt Land, Helge Simonnes, gir en fascinerende beskrivelse av hvord…

Splittelsen i Kristelig Folkeparti etter Knut Arild Hareids røde veivalg, samt konflikten mellom Hareide og Sylvi Listhaug, er utgangspunkt for denne boken. Tidligere sjefredaktør i Vårt Land, Helge Simonnes, gir en fascinerende beskrivelse av hvordan to motstridende holdninger til teologi og politikk ble en brannbombe i KrF. Les mer

Jeg har vært sjefredaktør i avisen i Vårt Land i 25 år og kjenner godt til hvordan religiøse instinkter kan overstyre rasjonelle argumenter i politikken. I arbeidet med denne boka er jeg blitt overrasket over hvor sterkt dette fortsatt står i USA, og hvordan «God bless America»-tanken har slått gjennom i flere land i de siste årene.

 «Verdikrig» er også blitt et begrep i Norge. Sylvi Listhaug i Frp har lenge profilert seg på å kjempe for «norske verdier», senest brukte hun begrepet i sin 1. mai-tale i Drammen 2019. Korsbruken er hyppig, og hun fremhever norske, kristne verdier i sin politiske retorikk, samtidig som hun går løs på ledelsen i Den norske kirke for at de ikke står opp for disse verdiene.

Listhaugs åndelige retorikk ble avgjørende for at Hareide ikke ville gå i regjering med Frp. Lenge før retningsvalget hadde verdikrigeren Listhaug skapt en dyp splittelse i KrFs grasrot. Få av KrFs tillitsfolk støtter Listhaug, men mange av KrFs tradisjonelle velgere lar seg begeistre av hennes retorikk. De liker at hun uttrykker seg så klart om Israel og andre såkalte verdispørsmål. Frps leder Siv Jensen har påpekt at KrFs ledende politikere er på kollisjonskurs med deler av fotfolket i partiet når de fordømmer Listhaug. Det er etter mitt syn en riktig observasjon.

Få av KrFs tillitsfolk støtter Listhaug, men mange av KrFs tradisjonelle velgere lar seg begeistre av hennes retorikk.

Denne splittelsen ble enda mer fremtredende da Hareide gikk inn for et samarbeid med venstresiden. For mange KrF-velgere var det vanskelig å forstå hvorfor han skulle si nei til et parti som gjennom Listhaug så tydelig målbar kristne verdier. I stedet vendte han seg til partier som etter mange KrF-velgeres mening hadde gått i bresjen for avkristningen av Norge.

Etter hvert forsto jeg at denne boken like mye måtte handle om hvordan sterk, åndelig retorikk også fikk sin betydning i norsk politikk. Jeg fikk et tydelig eksempel midt i fanget, og jeg bestemte meg for å beskrive hele den betente KrF-prosessen fra A til Å. Jeg ville likevel ikke tape det store, internasjonale bakteppet av syne. Jeg vil vise hvilke sterke krefter som aktiveres, og hvilke konsekvenser det kan få når politikere finner en tydelig religiøs nerve i sin agitasjon.

Etter hvert forsto jeg at denne boken like mye måtte handle om hvordan sterk, åndelig retorikk også fikk sin betydning i norsk politikk.

Etter et års arbeid står det klart for meg at en stadig sterkere globalisering har sørget for at det som skjer internasjonalt, også får virkninger på norske forhold. Enkelt­saker som abort og Israel kan overskygge helhetspolitikken også her i Norge. Pipekonserten som Hareide fikk mot seg da han advarte mot Donald Trump på Oslo Symposium i mars 2019, viser hvor uforsonlig det er blitt. Hendelsen ble en bekreftelse på at det er skjedd en sterk polarisering også her i landet.

Til tross for at KrF er et lite parti, består dette politiske fellesskapet av svært mange fraksjoner. Motsetningene går på kryss og tvers. I partiet finner man folk som er teologisk konservative, men som er svært radikale i økonomisk politikk. Tilsvarende er det teologisk liberale som plasserer seg på høyresiden i politikken.

Selv de som har vært aktive i KrF over lang tid, har problemer med å beskrive hvordan dette slår ut. Med så mange ulike holdninger og perspektiver er det ikke rart at følelsene ble svært sterke da partiledelsen følte seg tvunget til å ta et valg.

Hovedsaken i denne boken handler ikke om det er rett for KrF å samarbeide til venstre eller høyre i politikken, men hvor galt det kan bli når religiøse instinkter får for stor plass og betydning. Jeg er spesielt opptatt av å beskrive hvordan maktpolitikere kan kidnappe religion til sitt formål, og hvor ukritisk troende velgere kan respondere når slike frierier legges ut.

Hovedsaken i denne boken handler ikke om det er rett for KrF å samarbeide til venstre eller høyre i politikken, men hvor galt det kan bli når religiøse instinkter får for stor plass og betydning.

Les mer i Kampen om korset her.